TEKST: BJØRN GRIMSRUD, Fagsjef i Fagrådet for våtrom
Denne artikkelen er ikke ment som et minikurs i valg av membrantyper, til det er temaet for omfattende. Hensikten er å synliggjøre noen av de utfordringene som gjelder, og samtidig gi noen enkle tips og råd til de håndverksbedriftene som jobber med membranløsninger i våtrom.
Her finner du oversikt over kurs i Byggebransjens våtromsnorm
Husk montasjeanvisningen
Først en titt på forskriftskravene som faktisk sier ganske mye om at fuktproblemer skal ungås:
- TEK10 §13-14 Generelle krav om fukt: «Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer».
- TEK10 §13-18 Fukt fra inneluft: «Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av kondensert vanndamp fra inneluften».
- TEK10 §13-20 Våtrom og rom med vanninstallasjoner, pkt.b): «I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal».
Når håndverksbedriften skal planlegge og velge membranløsning i våtsonene er det mye å være bevisst på for å oppnå riktig og god løsning første gangen.
Uansett valg er det vesentligste at bedriften har nødvendig kompetanse til først å velge og deretter utføre membranarbeidene korrekt. Arbeid med alle typer av membraner krever kompetanse, så snakk med produsentene/leverandørene, de besitter denne kompetansen og deler den gjerne med deg.
Og uansett hvilken membranløsning som er valgt: Les montasjeanvisningen først! Og du vil bli overrasket over hvor store forskjeller det er fra produkt til produkt.
Kilo m² som gjelder
Eksempelvis for påstrykningsmembraner: Antall strøk betyr vanligvis lite (tynne eller tykke strøk, kost eller rull) – det er antall kilo pr m² som betyr noe. Noen skal påføres med 1.9 kg/m², andre 2.2, 2.3, 2.5 eller 2,8 kg/m².
På vegger benyttes det i stor grad påstrykningsmembraner, enten som heldekkende sjikt eller som forsegling av plateskjøter, overganger og lignende.
Benyttes «våtromsplater», baderomspaneler eller malingssystemer vil også disse i mange tilfeller fungere som vanntett membran på innervegger.
Der det benyttes påstrykningsmembraner, «våtromsplater» og baderomspaneler på yttervegger og vegger mot kalde rom må du kontrollere at produktene eller systemene også tilfredsstiller kravet til vanndampmotstand.
Malingssystemer generelt har ikke god nok vanndampmotstand, så her må ytterveggen sikres med egen diffusjonssperre i tillegg.
Vær obs på fukttilstanden
Valget mellom påstrykningsmembran eller banevaremembran møter du først og fremst når du skal velge løsning for gulvet, som alltid regnes som våt sone.
Velger du en underliggende membran sammen med påstøp så skal det benyttes banevaremembraner. Velger du derimot en løsning med overliggende membran kan både påstrykningsmembraner og banevaremembraner benyttes.
Banevaremembraner må sies å være mer robuste mot ytre påvirkninger enn det som er tilfelle for påstrykningsmembraner, eksempelvis hvis det skal skiftes ut en skadet flis.
Fukttilstanden i underlaget, tørketider og herdetider må også med i regnestykket – for begge membrantypene.
Ønsker du å vite mer om membraner? Du finner det i Byggebransjens våtromsnorm (BVN)!
