TEKST OG FOTO: Georg Mathisen
Muligheten til å møtes på tvers av fagene er det fine med Byggebransjens våtromsnorm, mener Tor Einar Skogesal.
Bygg- og tømrermesteren driver Sollia Bygg Mesterbedrift i Sollia helt oppunder Rondane. Samtidig underviser han for Fjellugla Kompetanse på Tynset. Her holder han mesterbrevkurs, fagkurs og våtromskurs.
Flerfaglig
Fagsjefen i Fagrådet for våtrom, Bjørn Grimsrud, er enig med Skogesal. - Kommunikasjon mellom fagene gir det beste resultatet (foto: FFV arkiv).
– Vi merker det flerfaglige på kursene vi arrangerer. På det siste hadde jeg maler, tømrer og rørlegger. Når vi møter flere faggrupper sammen, begynner vi å diskutere. Plutselig begynner det å gå opp noen lys om sånt som vi ikke hadde tenkt på at kan være problemer for nestemann på prosjektet, sier han. Lærdommen er hvor mye det betyr å kommunisere. – Kommunikasjon underveis er viktig. Der mener jeg at våtromsnormen bidrar til at du får en rød tråd gjennom hele prosjektet slik at det blir vellykket, sier Skogesal.
Fagsjef Bjørn Grimsrud i Fagrådet for våtrom sier det samme: – De som lykkes best, er de som lager våtromsteam. Fast rørlegger, fast trikker, sier han.
Millionbommert
Det klassiske eksemplet til Skogesal er rørgjennomføring i treverk: Hvor skal du ta hull uten å svekke konstruksjonen? Han trekker frem et grelt eksempel for noen år siden:
– Det var konsekvent skåret ut i underkant av bjelkelaget. Det kostet over en million kroner å rette opp etterpå – en hel fløy av et hus som måtte renskes og bygges opp igjen. Det hadde ikke vært kommunikasjon om hvor rørgjennomføringene måtte være og hvilken vei bjelkene gikk, forteller han.
Slukplasseringen er et annet eksempel på hvor viktig det er å snakke sammen:
– Har du plassert sluket, så har du satt alle målene og alle nivåene. Hvis du skal følge de forskriftene som gjelder, er det viktig å kommunisere der. Kommunikasjon er nøkkelen, ene og alene.
Oppslagsverk
Tor Einar Skogesal har begynt for seg selv etter et par år som eiendomssjef i Stor-Elvdal kommune. Da håndverkeren ble byråkrat, måtte han bruke tid på å sette seg inn i systemer og regler. Men fremdeles er det Våtromsnormen og DiBK han bruker for å være sikker på at han gjør jobben riktig:
– Jeg bruker Våtromsnormen som et oppslagsverk når jeg jobber, og også til prosjekteringen. Jeg legger ved figurer fra normen og jobber etter dem. Bruker du normen, så er du innenfor regelverket.
Kontrollskjema
En annen styrke han trekker frem, er et enkelt papirark:
– Det fellesskjemaet du kan bruke som kontrollskjema, hvor aktørene har innsyn i jobben som er gjort, er en annen fordel ved å bruke Våtromsnormen. Det er noen på kursene som synes det er fryktelig gammeldags å henge opp et papir på byggeplassen, men det funker, sier han.
– Nå vil de fleste ha informasjonen på telefonen, men her har du den flerfaglige kommunikasjonen. Du ser hva de andre har gjort og du er trygg på at det er kontrollert og at du kan gå videre på neste sted. Du kan få det til uten fysisk å snakke sammen. Så kommer det kanskje noe elektronisk etter hvert? håper Skogesal.
DiBK i endring
Den andre informasjonskilden han bruker mye, er nettsidene til DiBK.
– Da skal du være oppmerksom på at de er dynamiske og endrer seg fortløpende. Det kan være nyttig å ha i bakhodet at når du begynner på et nytt prosjekt, så går du inn og sjekker Teknisk forskrift. Sjekk at det er slik det var sist gang du var inne, for det skjer stadig endringer, sier han.
Skogesal bruker DiBK til alle oppdrag. Der jobben er søknadspliktig, går han slavisk gjennom, men han går også inn og sjekker andre spørsmål.
– Er det våtrom, så forholder jeg meg til Våtromsnormen. Der har du også referanser til TEK, sier Tor Einar Skogesal. BVN-bladene oppdateres fortløpene når det kommer endringer i TEK.
