TEKST OG FOTO: Rune Midtskogen, Fagrådet for våtrom
OSLO: – Dessverre har verken DSB, det lokale el-tilsyn, utdanningsinstitusjoner eller bransjen tilfredsstillende retningslinjer om el. Det finnes ingen krav til resertifisering til elektriker eller installatør, ei heller kvalitetssikring av kurs - og utdanningsløpet. Jeg har vært 40 år i bransjen, og ennå har det ikke skjedd forbedringer. I snitt brenner fire boliger i døgnet, sier Jon Henrik Leere til Fagrådet for våtrom.
57-åringen har mange års erfaring som elektriker, og er utdannet fra teknisk fagskole. De siste 17 årene har han jobbet som eltakstmann, og er innehaver av Norsk Elektro – Kontroll AS og Elektroskolen AS.
Foruten taksering og kursvirksomhet, bruker Leere mye tid på eierskiftesaker, og brannetterforskning. Han sparer ikke på kruttet.
– Et forsiktig estimat er at det gjøres byggefeil for 6 milliarder kroner årlig. Rundt 1/3 av dette utføres av ufaglærte innen elektrofaget. Det er veldig enkelt å kjøpe elektromateriell i dag – og utføre elektrisk arbeid. Hvis du ikke skjønner hva du driver med, så forstår du heller ikke hvilken fare du utsetter andre for hvis du ikke gjør riktig jobb. Dokumentasjon skal gjenspeile at den jobben du har gjort er utført skikkelig. Alle elanlegg burde vært kvalitetssikret. Jeg ser mye graverende, også feilaktig utfylt dokumentasjon. Jeg blir ikke lenger overrasket, sier han.
Elektrikeren mangler kunnskap
Fagrådet for våtrom møter Leere i kontorlokalene på Kalbakken i Oslo. 57-åringen er ikke redd for å si det han mener om bransjen han har viet livet sitt til.
– Hva er de vanligste feilene du ser som gjøres av fagpersonell?
– Fra elektrikerne eller elektrikerlærlingene sin side er manglende kontroll på tilkoblinger av elektriske forbindelser. Det dras til for hardt eller skrues for lett; leverandørenes anvisninger følges ikke. Det er også store mangler på etablering av dokumentasjon. Her er det mange som ikke vet hva og hvorfor de skal dokumentere. Dette skyldes mangel på kunnskap og gode retningslinjer selv om forskriften er helt klar på området. Det ser dessverre ikke ut til at majoriteten av bransjen leser disse.
– Hva mener du bør gjøres for å unngå dette?
– Først og fremst er det for dårlig kompetanse og forståelse til el-faget blant lærere, bransjen og myndigheter, men også normen NEK 400 som skulle være et nyttig verktøy for bransjen, er mer misvisende enn rettledende. Når ikke elevene lærer faget tilstrekkelig godt nok på skolen, eller ute i opplæringssammenheng, så kan vi heller ikke forvente at de skal mestre faget. Jeg mener også temaet etikk må inn på læreplanen. Det er greit å tjene penger og alt det der, men glem ikke gode holdninger og at når en faktura skal gjøres opp, skal to parter være fornøyde. Ledere må også tåle at ansatte er flinkere enn en selv – og motivere dem til faglig nysgjerrighet og videreutvikling.
– Du overdriver ikke nå?
– Nei. Dessverre. Jeg skulle ønske jeg tok feil. En hører om at andre håndverksfag er så ille, men el-bransjen er ikke noe unntak. Det gjøres så mange feil, at hvis forsikringsselskapet ansetter en egen el-takstmann, ga han en million i årslønn, ville de tjene inn lønnen hans i løpet av få dager. Det ville blitt er ras av regressaker mot elektroentreprenøren og hans forsikringsselskap, da den faglig ansvarlige, elektroinstallatøren, i mange tilfeller ikke har noen kunnskap om hva ansatte leverer, og mange av de utførende er heller ikke kontrollert for kompetanse noen gang.
– Jeg var nylig på et næringsbygg i Oslo. Bygget, som var nytt, hadde en byggekostnader på rundt 400.mill. kr. Jeg fant feil og mangler på det elektriske arbeidet til et tosifret million- beløp. Det var både farlig og skremmende.
– Elektrikeren har viktige oppgaver på et våtrom. Hva er det du ser han kan bli bedre på her?
– Ofte ved jording av sluk, har ledningen en lei tendens til å ruste bort fordi det «kjøres» to metaller mot hverandre slik at det oppstår spenning. Det gjøres også mye feil ved legging av varmekabel. Elektrikeren kan ikke det grunnleggende om byggforskrifter som de andre faggruppene. Selvfølgelig bør elektrikeren også kunne dette. Forskriften vår pålegger oss dette i § 35, men verken offentlig eltilsyn (DLE) eller elektrobransjen har nevneverdig opplæring i denne. Fuktighetsproblematikk og forebygging relatert til teknisk forskrifts krav, er et tilnærmet ikke eksisterende fokusområde fra mange elektrikere, selv om det alltid finnes hederlige unntak. Jeg snakker om majoriteten.
Kjøper falske samsvarserklærlinger
57-åringen mener el-bransjen er blitt grisete: Det er nå blitt mer vanlig at installatøren får betalt for å godkjenne el-arbeid han aldri har utført. Det selges også falske samsvarserklæringer.
– I dag kan alle kjøpe el-materiell, og mange velger å gjøre elektroarbeider selv. Vi ser elektrikere som tilbyr tjenester som elektroinstallasjonsfirma uten å være det, selger tjenester, ofte som et lovlig norskregistrert aksjeselskap, men ulovlig for salg av elektrikertjenester. Det er ingen god utvikling. Det kan få svært alvorlige konsekvenser hvis en tukler med det elektriske. Framtiden kan ingen spå, men jeg tror bransjen mer og mer vil bli styrt av selskaper som ikke har nødvendig kompetanse. Dette må myndighetene ta tak i, før det er for sent, sier Jon Henrik Leere.
Fagrådet for våtrom har vært i kontakt med El-bransjens hovedorganisasjon Nelfo. De ønsker ikke å kommentere Leere sine uttalelser.
Gjennomfører jevnlig tilsyn
DSBs administrerende direktør, Cecilie Daae, har svart på Fagrådets henvendelse, og skriver via epost:
«Norge har et helt annet forbruk av elektrisitet enn andre land i Europa. Av vårt energiforbruk i husholdningene dekkes nesten 80 prosent av elektrisitet. Vi har et annet klima og en annen byggeskikk som skulle tilsi mulighet for flere branner enn sammenlignbare land. Til tross for dette, brenner det mindre i Norge enn det gjør i disse sammenlignbare landene. Norge har strengt regulert hvem som får jobbe med elektriske anlegg. Vi har forskriftsregulert kompetansekrav både til elektriker og faglig ansvarlig (installatør) og i tillegg stilles det krav i forskrift til elektroforetakene. DSB vet at det utføres ulovlig arbeid i Norge. Årlig instruks til DLE gir føringer for DLEs arbeid som ivaretar dette området. DLE vil etablere en tett dialog med regionale Akrim-grupper (der disse finnes) som er et samarbeid med Arbeidstilsynet, Skattemyndighetene, NAV og politiet. Akrim-gruppene arbeider mot arbeidslivskriminalitet og er slagkraftige gjennom bruk av flere etaters regelverk».
Videre skriver hun:
«DSB ved det lokale eltilsynet (DLE) gjennomfører jevnlig tilsyn med ovennevnte foretak basert på risikovurdering. DSB ved Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) har tilsyn med elektroforetakene i snitt hvert tredje år og utfører i tillegg ca. 150 000 tilsyn pr. år Slik har DSB og DLE en god oversikt over tilstanden på elektriske anlegg i Norge og ikke minst nye elektriske anlegg. DSB har ikke det samme inntrykket som Leere når det gjelder kvaliteten på elektriske anlegg i Norge og heller ikke kvaliteten på elektroforetak. DLE risikovurderer lokalt hvilke av de registrerte elektroforetak som trenger tettere oppfølging».
