Vi skriver 19. november og verdens toalettdag er her igjen – denne dagen som kanskje kan høres ut som en av mange sånne litt snodige merkedager som det fins en del av i løpet av året, men som er en internasjonal FN-dag og derfor i aller høyeste grad er meningen at skal tas på alvor.
Verdens toalettdag har sitt utspring i det 6. bærekraftsmålet til FN, hvor et av delmålene er å sørge for at alle mennesker på jorda skal ha tilgang på trygge toaletter innen 2030.
Her i Norge, hvor mangel på toalettfasiliteter sjelden er det som skaper de største utfordringene i hverdagen, benytter ofte vannverkene og andre som steller med drikkevannet og kloakken vår denne dagen til å gi oss en reminder på at vi ikke skal kaste ting i do som ikke har noe der å gjøre.
Mange andre steder i verden har de ingen do å kaste noe som helst i.
Mangel på noe så grunnleggende viktig som et toalett er forståelig nok en enorm utfordring for de mange menneskene dette gjelder. Å ikke ha en dør å lukke bak seg når man skal gjøre sitt fornødne er ikke bare ydmykende for dem det gjelder, det fører til en rekke problemer i tillegg. Avføring på avveie i busk og kratt forurenser naturen, ødelegger avlinger, er med på å spre smittsomme sykdommer og fører til økt dødelighet. Stadig økende klimaendringer med flom og tørke bidrar til å forsterke problemene ytterligere.
Mens 2030 kryper stadig nærmere, er det fortsatt 3,5 milliarder mennesker som mangler tilfredsstillende toalett- og sanitærforhold her i verden – med de utfordringene dette fører med seg.
Det er dystre tall og harde fakta.
Vi ønsker likevel å bruke dagen i dag til å peke på noe av det positive som tross alt også skjer rundt omkring mange steder. For selv om det riktignok er et stort stykke arbeid som gjenstår før bærekraftsmål 6 er innfridd, og selv om det går nokså sakte framover, er det takket være iherdig arbeid fra så vel ulike organisasjoner som enkeltpersoner samtidig sånn at det er stadig flere mennesker her på jorda som faktisk får tilgang på toaletter og bedre sanitære forhold.
I en verden hvor det er veldig mye som mildt sagt ikke akkurat går på skinner, finnes det innimellom all elendigheten også gladsaker og historier om mennesker som med ståpåvilje og kreative løsninger bidrar til å gjøre en innsats for å skape et bedre liv for andre – og med det gir håp om en lysere framtid.
Dette er en av disse historiene.
Vi skal til India, verdens mest folkerike land med 1,43 milliarder innbyggere. Det er et land med svært store kontraster og økonomiske ulikheter i befolkningen. Mange lever i dyp fattigdom, og rent drikkevann og fungerende kloakksystem er bare en av utfordringene til veldig mange indere.
Et land med et så høyt antall innbyggere, fostrer også mange kreative, dyktige mennesker som ser utfordringene rundt seg og ønsker å gjøre noe med dem.
En av disse er Ashwani Aggarwal, som sammen med noen gode hjelpere vier tiden sin til å bygge toaletter av plastsøppel.
Selve ideen tok form i forbindelse med et høyskoleprosjekt i 2014, hvor målet var å finne en løsning på utfordringen med all urineringen som foregikk overalt ute i det fri, noe som i tillegg til å være svært uhygienisk også i høy grad bidrar til forurensning av natur og grunnvann. Aggarwal erfarte at selv om noe av problemet bunnet i befolkningens holdninger og inngrodde vaner, ved at folk ofte vegret seg for å bruke de offentlige toalettene som fantes fordi de var uhygieniske og mange ganger regelrett helseskadelige, så lå den største utfordringen likevel rett og slett i den store mangelen på tilgjengelige toaletter.
Derfor gikk han i gang med å jobbe for en løsning på problemet.
Ved å kombinere det store behovet for flere toaletter med en annen av Indias store utfordringer – plastforsøpling, har Aggarwal i årenes løp bygd opp en bedrift som utnytter denne plasten til å bygge rimelige, miljøvennlige toaletter og pissoarer – til glede og nytte for mange av landets innbyggere.
Prosjektet startet med å designe og produsere urinaler beregnet på tissetrengte indiske menn, og har etter hvert utviklet seg videre til å omfatte toaletter beregnet både for menn og kvinner.
Foto: Basic Shit
Spesielt kvinnene i India opplever store problemer i forhold til tilgang på toaletter, og mange forteller at de unngår å drikke noe som helst i løpet av dagen for å slippe å skulle måtte prøve å finne et.
Foto: Basic Shit
Noen skjær i sjøen skulle det vise seg å være i starten av prosjektet. En ting var å få til en holdningsendring blant befolkningen. Den største utfordringen var likevel å få tillatelse fra myndighetene til å sette opp toalettene. Etter flere runder med offentlige organer, gikk det imidlertid opp for Aggarwal at folk gjerne urinerte på eiendommer som ingen eide, og derfor begynte han å plassere toalettene sine der. Problem løst!
Det velklingende navnet på bedriften til Aggarwal er Basic Shit, og virksomheten har ikke bare gitt mange indere en ny og bedre toalettsituasjon, men den bidrar også til å redusere plastforsøplingen i landet, siden det er resirkulert plast som blir brukt til å bygge toalettene. Til hvert toalett går det med ca. 200 kg plast.
Noen mangel på råmaterialer er det ikke. Hver eneste dag produseres det 25,940 tonn med plastavfall bare i India. Mye av denne plasten vil havne i det fri og forsøple natur, vann og vassdrag hvis den ikke tas hånd om.
I den senere tid har Basic Shit derfor introdusert en ordning (Trashcoin), hvor befolkningen oppfordres til å samle opp plastsøplen sin og sende den til bedriften deres, der den vil bli brukt til å produsere nye toaletter – i stedet for å kvitte seg med den på andre, mer tvilsomme måter.
Det er imponerende mange fordeler knyttet til de relativt enkle, men likevel svært funksjonelle toalettene til Basic Shit:
- De er rimelige
- De er miljøvennlige
- De er enkle å montere opp. Toalettene leveres flatpakket (ala Ikeamøbler), og kan settes sammen på omtrent 2 timer
- De er vannbesparende. Toalettene/pissoarene fungerer etter tørrkompost-prinsippet, og det benyttes sagflis/aktivt kull i stedet for vann – noe som er ideelt i et land hvor vannmangel er et problem mange steder
- De er luktfrie
- De genererer kompost
- De bidrar til redusert plastforsøpling
- Sist, men ikke minst er de med på å gjøre hverdagen enklere og bedre for veldig mange mennesker
Og stort mer kan vel ingen forlange av en do?
Vi syns det er både imponerende og inspirerende å tenke på hva en mann med en god ide og et ønske om å bidra til bedre levevilkår i landet han bor i kan få til, og med denne lille solskinnshistorien fra India ønsker vi alle en fin toalettdag!
