I motsetning til et plassbygd bad, som bygges opp av håndverkere på det stedet det skal være, produseres prefabrikkerte badekabiner på samlebånd i en fabrikk og leveres som et fiks ferdig rom, med gulv, vegger, tak, tettesjikt, rør, elektrisk opplegg og innredning. Modulene monteres inn i bygget, kobles til vann, avløp, elektrisitet og ventilasjon, for deretter å være klare til bruk.
Konseptet er på ingen måte nytt. Prefabrikkerte baderomskabiner har vært på markedet helt siden 1960-tallet, og bruken av denne typen bad har blitt stadig mer vanlig de senere årene, hovedsakelig i forbindelse med større byggeprosjekter, som boligblokker, hoteller og offentlige institusjoner.
I eneboliger er bademoduler derimot sjeldent aktuelt, både grunnet mangel på muligheter for individuell utforming og fravær av vindu, og også fordi det normalt er uaktuelt for produsentene med leveranser på mindre enn 20 bad.
Det benyttes ulike materialer til produksjon av baderomsmoduler. Gulvkonstruksjonen er som regel av betong, mens tak og vegger kan bestå av f.eks. betong, stålplate-kassetter, bygningsplater på stålstendere eller glassfiber/XPS-plater.
Hvilke regler gjelder?
Det stilles strenge krav til bygging av bad her i landet, både når det gjelder utførelse og hvilke materialer og produkter som er godkjent til bruk.
Både plassbygde bad og modulbad må oppfylle kravene i Teknisk forskrift (TEK17), men dokumentasjonskravene er forskjellige.
Et plassbygd bad må oppfylle TEK17, og alle materialer og løsninger skal dokumenteres. Det er krav til uavhengig kontroll under byggeprosessen.
Prefabrikkerte baderomsmoduler regnes som byggevare, og skal ha produktsertifisering. Så sant denne er på plass er det ikke nødvendig med uavhengig kontroll.
SINTEF har testet og sertifisert baderomsmoduler siden 2006. For å få en SINTEF-sertifisering på plass, må badekabinen først bestå en rekke tester.
SINTEF utfører årlige fabrikkbesøk og overvåkende kontroll av produksjonen av modulene, og følger opp at materialer og løsninger samsvarer med beskrivelsene i den tekniske godkjenningen.
Det er pr. i dag 20 godkjente produsenter av prefabrikkerte baderomsmoduler på oversikten til SINTEF, som oppdateres kontinuerlig og er å finne på sintefcertification.no
Disse produsentene holder til i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Italia, og Litauen.
Fordeler og utfordringer med PBM
Meningene om prefabrikkerte baderomsmoduler er ofte nokså delte, alt etter hvem du spør. Det er en ganske vanlig oppfatning at det er både fordeler, men også enkelte utfordringer knyttet til denne typen bad.
Fordeler:
- Effektiv produksjonsprosess
- Byggeprosessen på anleggsplassen går raskere
- Fordi PBM produseres etter standardiserte krav, er kvaliteten på produktet ofte mer forutsigbar enn på et plassbygd bad, hvor uriktig utførelse og/eller dårlig planlegging fort kan medføre feil.
- Lavere byggekostnader. Spesielt ved større prosjekter, vil serieproduksjon ofte være økonomisk fordelaktig.
Utfordringer:
- En produksjonsfeil kan få store konsekvenser. Oppstår det en feil i en produksjonsserie, kan denne feilen gjøre seg gjeldene for alle badene i den samme serien.
- Prefabrikkerte bademoduler er standardiserte, noe som gjør det vanskelig å flytte på rør og sluk, og å endre på romløsningen.
- Krevende transport, lagring og montering. Modulene skal ikke lagres ute, de skal snus riktig, og de må passe til sjaktene i bygget. Grundig planlegging på forhånd er helt avgjørende når det skal brukes PBM, og produsenten bør involveres i prosessen.
- Selv om moduler som er bygd med lette konstruksjoner er ønskelig i forbindelse med transport, kan det av og til forekomme problemer med lyd- eller resonansproblemer i disse.
- Et modulbad er mer utfordrende å pusse opp enn et som er plassbygd.
Et annet argument som også nevnes når det gjelder en økende bruk av modulbad i på norske byggeplasser, er betydningen dette kan ha for sysselsettingen og kompetansen i håndverksfagene her i landet. Selv om det helt klart er både økonomiske og tidsmessige fordeler knyttet til bruk av bademoduler, går det samtidig på bekostning av mange arbeidsplasser.
Pusse opp/renovere prefabrikkert baderomsmodul
Ønsker man å pusse opp eller renovere et modulbad, kan dette ofte by på enkelte utfordringer.
Er målet bare å foreta en rent estetisk oppussing, så vil det normalt være ganske problemfritt å legge ny flis eller mikrosement over eksisterende fliser, å bytte ut innredning og utstyr eller å male badet, mens større utbedringer gjerne vil være mer krevende.
Ønsker man en annen romløsning, er det for eksempel sjelden mulig å endre plasseringen av vask, toalett eller dusj uten å måtte foreta omfattende inngrep, siden rørsystemet er integrert i modulen.
Uavhengig av hvilke endringer det er ønskelig å foreta, er det viktig å vite hvilke materialer som er brukt og hvordan kabinen er bygd opp før man begynner å gjøre noe med den.
Man må forsikre seg om at inngrepene man gjør ikke medfører skader på tettesjiktet.
Dersom badekabinen er gammel og slitt, har skjulte feil/skader eller du ønsker en annen romløsning, kan det av og til kanskje være ønskelig eller nødvendig å erstatte hele modulen med et plassbygd bad. I et slikt tilfelle vil det være mulig å rive denne ut i sin helhet og bygge et nytt bad i «hulrommet» den etterlater. Da må først hele badekabinen fjernes, og gulv, sluk, rør og ventilasjon bygges opp fra bunnen av. Dette vil være en omfattende og ofte kostbar prosess, men gir deg samtidig full fleksibilitet.
Kort oppsummert: Alt i alt er det ingenting som tilsier at en prefabrikkert baderomsmodul vil være noe dårlig alternativ til et plassbygd bad, så sant det har teknisk godkjenning og oppfyller de kravene som stilles.
Ifølge SINTEFs erfaringer vil bademoduler i mange tilfeller gi fordeler med hensyn til både kostnader, byggetid og kvalitet.
Visst fins det enkelte utfordringer og begrensninger, og feil kan forekomme, men dette gjelder i stor grad for plassbygde bad også.