Vi er såpass heldig stilt her i landet at vi kan ta det som en selvfølge at det kommer rent vann ut av kranen hver gang vi skrur den på. Vi bruker det vannet vi trenger, og tenker vel sjelden så mye mer over det etter at det har forsvunnet ned i avløpet. Ofte bruker vi mer av det enn det som er nødvendig – uten å fundere nevneverdig over det heller.
I snitt bruker hver nordmann opp mot 200 liter vann daglig, og sett i forhold til resten av verden er dette veldig mye.
Å forsyne norske boliger med rent vann og å rense det igjen etterpå er på ingen måte gratis, tvert imot. Drift og vedlikehold av vann- og avløpssystemene våre er svært kostbart, og dyrere vil det bli.
De nærmeste årene vil det være nødvendig med en massiv investering i vann- og avløpssektoren her i landet. Det anslås at investeringsbehovet i norske kommuner vil ligge på mellom 411 og 535 milliarder kroner.
Det er i hovedsak to grunner til det store investeringsbehovet vann- og avløpsetatene rundt om i Norge står overfor.
Den ene er at landet vårt er fullt av gamle, utdaterte vannrør som – bokstavelig talt ikke holder vann lenger og trenger å skiftes ut. I dag lekker omtrent 30% av drikkevannet vårt ut i grunnen på veien gjennom vannledningssystemet. Dette tilsvarer 210 millioner kubikkmeter, eller 84 000 olympiske basseng.
Den andre årsaken er at mange av renseanleggene våre må oppgraderes.
I april 2024 ble det gjort vedtak om et revidert avløpsdirektiv i EU, noe som innebærer at det kommer nye, strengere rensekrav også her til lands. En rekke renseanlegg må bygges om for å møte disse nye kravene, og sånt koster penger. Mange penger.
Og regningen?
Den er det stor sannsynlighet for at forbrukerne må ta. Dette betyr at alle som er knyttet til kommunale vann- og avløpssystemer her i landet, noe som vil si nesten 84% av befolkningen, må beregne å punge ut med en god del mer for det vannet man bruker i årene framover.
Fordi vann og avløp er et kommunalt anliggende, vil prisen hver enkelt må betale pr. kubikkmeter vann avhenge noe av hvor vedkommende er bosatt, men man regner med at vannprisen i snitt vil komme til å ha en økning på hele 60% fra 2023-2027.
Økte vannkostnader klarer vi kanskje ikke å unngå, men siden prisen vi må betale henger sammen med forbruket, er det fint mulig å redusere utgiftene noe ved å bruke mindre vann.
Det kan med andre ord være en god ide å iverksette noen sparetiltak.
Fordi oppvarming av varmtvann er noe av det som krever mest strøm i private husholdninger, vil redusert vannforbruk merkes godt på strømregningen også. I tillegg er det fordelaktig for miljøet. Det går med utrolig store mengder av både kjemikalier og energi for å rense og distribuere alt vannet vi bruker.
Badet er definitivt det rommet i huset hvor det brukes mest vann, og det er dermed også det rommet hvor noen – ofte enkle endringer vil kunne utgjøre relativt stor forskjell med tanke på forbruket.
Ikke minst kan det være lurt å være bevisst på løsningene du velger dersom du har planer om å gjøre noen forbedringer på badet i nærmeste framtid. Dagens sanitærutstyr er ofte designet for å være mer vannbesparende enn det som var vanlig tidligere.
Her er noen gode vannsparetips:
- Vær bevisst på vannforbruket ditt. Unngår du for eksempel å la vannet stå og renne når du pusser tennene, er det ca. 2 liter vann spart bare der – hver gang.
Å fylle opp vaskemaskinen helt før den settes i gang, er det også ganske mange liter å spare på i årets løp.
Dusjing og bading er det vi bruker aller mest vann til. Å ta kortere dusjer, eller å dusje av og til i stedet for å fylle opp badekaret, kan bidra til å redusere forbruket betraktelig. Hvor mye vann som kan spares avhenger naturligvis av hvilken type dusj du har og hvor lenge du lar vannet renne. Tar vi utgangspunkt i at et middels stort badekar rommer omtrent 200 liter vann, mens en vanlig dusj i snitt gir fra seg ca. 12 liter pr. minutt, vil det si at du må dusje i godt og vel 16 minutter for å ha brukt like mye vann som i et fylt badekar – og det er vel strengt tatt unødvendig lenge å stå i dusjen … - Sparedusj vil ofte være en smart investering. Mens en tradisjonell dusj gir fra seg mellom 12 og 20 liter i minuttet, bruker en sparedusj omtrent bare halvparten – uten at det går på bekostning av godfølelsen.
Sparedusjer er designet slik at det blandes luft inn i vannet, noe som gir økt volum på dråpene og følelsen av en tilstrekkelig kraftig vannstråle, samtidig som vannmengden som strømmer gjennom dusjhodet minimeres.
De fleste sparedusjer kan skrus på en eksisterende dusjslange uten behov for spesialverktøy og er dermed enkle å montere.
Mange av dagens dusjbatterier er også utstyrt med en sparefunksjon, noe som gjør det mulig å begrense vannmengden på en enkel måte. - Er servantkranen moden for utskiftning kan det være en god løsning å velge et berøringsfritt servantbatteri. Dette er smart både i forhold til hygiene, renhold – og for å spare vann. Fordi slike kraner styres av en bevegelsessensor, unngår du at vannet blir stående og renne unødvendig.
Berøringsfrie armaturer kan drives enten av strøm eller batteri. Det vanligste og mest populære er batteridrevne, noe som ikke minst gir mest fleksibilitet med tanke på installasjon/plassering.
Det er ikke noe problem å erstatte et tradisjonelt servantbatteri med et som er berøringsfritt, men her kan du med fordel overlate monteringsjobben til rørleggeren.
Et annet alternativ er å velge et armatur med vannmengdebegrenser, eller å montere inn en vannsparedyse på den kranen du allerede har hvis denne fortsatt har noen leveår igjen. Disse er utformet for å passe på eksisterende kraner, og kan som oftest monteres helt uten bruk av verktøy eller nevneverdig hodebry. - Unngå å skylle unødvendig mye vann ned i toalettet. Mens et gammelt toalett uten sparefunksjon gjerne bruker fra 9- 13 liter vann hver gang du skyller ned, er de fleste av dagens toaletter langt mer vannbesparende. Har du høyt vannforbruk og et toalett av eldre dato, kan det derfor være verdt å vurdere om det er modent for utskiftning.
Det er nesten femti år siden det første toalettet med en todelt skylleknapp så dagens lys, så i dag er de fleste sannsynligvis kjent med denne funksjonen. Å være bevisst på hvilken av knappene man trykker på, vil ha mye å si for vannforbruket. Normalt vil den store knappen bruke ca. 6 liter, mens den lille reduserer vannmengden til omtrent halvparten, noe som i svært mange tilfeller er tilstrekkelig. Her er det med andre ord mye å spare bare ved å velge riktig knapp. - Vær obs på lekkasjer. Regelmessig vedlikehold av rør, kraner og annet utstyr er avgjørende for å forhindre lekkasjer og unødvendig høyt forbruk av vann.
Sørg for at ikke noe drypper eller renner.
En lekkasje på et drypp i sekundet virker kanskje ikke spesielt avskrekkende, men i løpet av et år blir disse dryppene til 7000 liter vann. En toalettsisterne som får stå og sildre og renne kan gi et vanntap på hele 400 000 liter årlig. Dette er rent vann som går rett i avløpet uten noen som helst nytteverdi, eller for å si det på godt norsk – det er penger rett i dass.
Så følg med, og få ting fikset så raskt som mulig når det er nødvendig.
Lykke til!