Like lenge som boligene våre har vært utstyrt med innlagt vann, rørsystemer og egne rom beregnet for personlig hygiene og klesvask, har det å holde styr på vannet og å bygge vanntette, varige og gode bad/våtrom vært en utfordrende oppgave. I takt med at hjemmene våre år for år har blitt stadig mer påkostet og fylt opp med stadig flere vannkrevende installasjoner, har antall lekkasjer og vannskader også økt – og blitt dyrere og mer krevende å utbedre.
Derfor er det nødvendig å ha et regelverk å forholde oss til når det skal bygges bad, og ikke minst trenger vi Byggebransjens våtromsnorm (BVN) – eller Våtromsnormen, som faktisk runder 30 år i år. Det er med andre ord duket for jubileum!
Helt siden den første gang så dagens lys i 1994, da de ulike aktørene i byggebransjen innså at det var nødvendig å ta grep og å ta opp kampen mot det stadig økende antallet vannskader som forekom rundt om i de tusen hjem, har Våtromsnormen vært et viktig verktøy i så henseende.
Målet med Våtromsnormen er å heve kvaliteten på våtrom med hensyn til funksjon og levetid. Det vil si å lage robuste, funksjonelle og varige våtrom, som blir overlevert med en god brukerveiledning.
I årene som har gått har Våtromsnormen opparbeidet seg en sterk og tydelig posisjon, og den er et nyttig hjelpemiddel for en bred målgruppe innen byggebransjen. Dette inkluderer arkitekter, ingeniører, entreprenører, byggeledere, håndverkere og andre som er involvert i planlegging, design og utførelse av våtrom. Normen er også nyttig for eiendomsutviklere og offentlige myndigheter som ønsker å sikre at byggeprosjekter oppfyller nødvendige standarder og skaper trygge og gode boforhold. Sist, men ikke minst er den verdifull for deg som boligeier den dagen du skal ha bygget eller pusset opp badet.
Hva er Våtromsnormen?
Våtromsnormen er, som navnet tilsier en norm og ikke et lovpålagt regelverk, sånn som Byggteknisk forskrift.
En norm kan defineres som en rettesnor eller en anerkjent regel. Selv om det derfor ikke er påbudt å bygge bad etter Våtromsnormen, anbefales det likevel alltid å gjøre det – og hvis normen følges vil samtidig alle kravene i TEK17 automatisk bli oppfylt. I enkelte tilfeller kan kravene i Våtromsnormen være noe strengere enn myndighetskravene.
Mens lovverket av og til kan være noe diffust og gi rom for egne tolkninger, inneholder Våtromsnormen konkrete løsninger til alle ledd i den prosessen det er å planlegge og ferdigstille et komplett våtrom.
Historiens gang
Det hele startet med at Fagrådet for våtrom (FFV) ble etablert i 1992.
Fagrådet er en flerfaglig og uavhengig medlemsorganisasjon som har som formål å bidra til å redusere vannskader – blant annet gjennom å drive informasjons- og utdanningsvirksomhet, være et forum for erfaringsutveksling og legge til rette for samarbeid mellom ulike fagmiljøer, og å påvirke utforming av forskrifter og standarder.
Etter at FFV var stablet på beina, begynte arbeidet med å snekre sammen det som to år senere skulle bli til Våtromsnormen. Etter mange og lange diskusjoner, en rekke utkast og x antall revideringer, lå det aller første, rykende ferske ferdig trykte eksemplaret klart i desember 1994.
De første årene var Våtromsnormen bare tilgjengelig i papirutgave, men i 2001 kom den første internett- og cd-utgaven. I dag er normen heldigital, og den oppdateres to ganger i året.
Den er med andre ord i kontinuerlig utvikling, og vil til enhver tid være oppdatert i henhold til de lovene og forskriftene som gjelder.
Våtromsnormen er tilgjengelig for alle som ønsker det via en abonnementsordning.
Fra 2011 er det SINTEF som har overtatt redaksjonsansvaret for Våtromsnormen. Mens de eier innholdet i den, er Fagrådet eier av navnet – og videreutvikling av innholdet i normen skjer i fellesskap. I tillegg har Fagrådet eneretten på all kursaktivitet og sertifisering av Godkjente våtromsbedrifter.
Godkjente våtromsbedrifter (GVB)
Like viktig som det var å ha en god kjøreplan for hvordan våtrom skulle kunne bygges på best mulig måte, var det å sørge for å ha noen som benyttet seg av den.
Parallelt med Våtromsnormen ble derfor ordningen med Godkjente våtromsbedrifter etablert.
Å være en Godkjent våtromsbedrift betyr at bedriften har forpliktet seg til å følge Våtromsnormen så langt det er mulig, og at alle de involverte har gjennomgått kurs i regi av Fagrådet, med påfølgende eksamen og et våtromssertifikat.
Dette vil si at hvis du engasjerer en Godkjent våtromsbedrift til å pusse opp badet ditt, så skal du kunne stole på at jobben blir gjort i henhold til Våtromsnormen – med den ekstra sikkerheten dette vil gi.
Når det skal bygges bad er det mange ulike håndverksgrupper som må på banen. Derfor vil du finne både rørleggere, tømrere, murere, elektrikere og malere som har et våtromssertifikat i lomma. Ordningen gjelder også for bygningssakkyndige (Takstpersoner).
I dag fins det ca. 1100 Godkjente våtromsbedrifter spredd utover hele landet, fra Lindesnes i sør til Svalbard i nord.

Har Våtromsnormen hjulpet?
Selv om det ikke finnes noen klare tall på hvilke utslag bruk av Våtromsnormen har hatt på vannskadestatistikken, så sier det seg vel selv at med tanke på at hele 37000 personer har gjennomgått et eller flere våtromskurs, så må den nødvendigvis ha hatt positiv effekt, bidratt til større bevisstgjøring på viktigheten av å bygge gode bad og vært en verdifull pådriver i kampen mot vannskader.
Stadig flere forbrukere får også øynene opp for verdien i at Våtromsnormen benyttes når det skal bygges eller pusses opp bad/våtrom.
Badet er et rom vi ofte legger mye penger i, og vi bruker det på en annen måte enn tidligere. Vi dusjer mer – og oftere rett på gulv og vegger, noe som øker risikoen for at det kan oppstå vannskader. Desto viktigere blir det å sørge for at vannskadesikkerheten blir ivaretatt på en skikkelig måte.

Behovet for en god oppskrift på hvordan man skal bygge solide, varige og vanntette våtrom er med andre ord minst like aktuelt i dag som det var i 1994. Derfor satser vi på 30 nye år med Våtromsnormen!
Ønsker du å vite mer om Våtromsnormen, Godkjente våtromsbedrifter og Fagrådet for våtrom, så klikk deg inn på ffv.no