Analyse i TEK kapittel 2 – Mer fleksibilitet i TEK må ikke gi større tolkningsrom

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) foreslår endringer i veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK) kapittel 2 for å gjøre det tydeligere hvordan byggeprosjekter kan dokumentere egne løsninger gjennom analyse. FFV støtter arbeidet med forenkling og innovasjon, men advarer mot at løsere rammer kan øke risikoen for feil på våtrom.

DiBK har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) utarbeidet en plan for videreutvikling av byggteknisk forskrift (TEK) i 2026. Som en del av dette arbeidet har forslag til endringer i veiledningen til kapittel 2 (dokumentasjon av løsninger) vært på høring.

Målet med endringene er at flere aktører skal bruke handlingsrommet i regelverket og analysere seg frem til egne, alternative løsninger. DiBK presiserer at kravsnivået i forskriften ikke skal endres.

Klargjøring eller deregulering?

FFV er positive til tiltak som gjør regelverket enklere og bidrar til mer kostnadseffektive byggeprosjekter. Samtidig mener vi at forenkling ikke må gå på bekostning av kvalitet, sikkerhet og levetid. Vi vil derfor understreke viktigheten av å skille mellom språklig klargjøring og faktisk deregulering:

Klargjøring og språklige forbedringer kan være positivt fordi de minsker rommet for misforståelse.
Deregulering kan gi større variasjon i praksis, økt behov for spesialkompetanse og større risiko for feil dersom dokumentasjonen ikke er god nok.

Når regelverket i større grad legger opp til funksjonskrav, færre detaljer og mer bruk av analyse, gir det både muligheter og utfordringer for byggenæringen.

Muligheter:

Større faglig frihet for prosjekterende.
Bedre rom for innovasjon og nye løsninger.
Mer prosjektspesifikke og kostnadseffektive bygg.

Utfordringer:

Høyere krav til kompetanse hos både prosjekterende og utførende.
Større behov for uavhengige vurderinger og dokumentasjon.
Større forskjeller i utførelse.
økt risiko for feil.

Våtrom er et høyrisikoområde

For våtrom er denne utviklingen særlig kritisk. Dette er et område med små marginer, hvor mindre feil raskt fører til store og kostbare skader.

FFV mener flere av dagens funksjonskrav er uklare, og det er derfor behov for veiledning som tydelig viser hva myndighetene forventer. Det gjelder både ved bruk av preaksepterte ytelser, og ved alternative ytelser som dokumenteres gjennom analyse.

Etter FFVs vurdering bør funksjonskrav, veiledning, preaksepterte ytelser og alternative ytelser ses i sammenheng, og det er derfor uheldig å endre veiledningen til kapittel 2 isolert, uten at de underliggende funksjonskravene blir tydeligere.

FFV er bekymret for at det kan bli større rom for tolkning, dersom kravet om at alternative ytelser minst skal ha samme kvalitet og sikkerhet som preaksepterte ytelser fjernes. Når kontrollen av analyser i praksis kan være begrenset, kan uklare rammer føre til lavere sikkerhet, svakere rehabiliteringsmuligheter og kortere levetid for byggverk.

"FFV er bekymret for at det kan bli større rom for tolkning dersom kravet om at alternative ytelser minst skal ha samme kvalitet og sikkerhet som preaksepterte ytelser fjernes"

FFVs viktigste anbefalinger

I sitt høringssvar til DiBK, trekker FFV her frem noen viktige innvendinger og anbefalinger:

Behov for et tydelig referansenivå: Veiledningen må vise retning når funksjonskravene er uklare. Hvis en analyse kan baseres på en enkel faglig vurdering, må det stilles tydelige krav til metode.
Klare rammer for analyse: Ansvarlig prosjekterende har ikke alltid nok kompetanse til å vurdere hva som kreves for å oppfylle funksjonskravet, særlig når byggverket vurderes i et levetidsperspektiv. Veiledningen må derfor være tydelig på hvilke ytelser som skal oppfylles, og hvordan den skal gjennomføres og dokumenteres.
Presist språk: Myndighetene må bruke formuleringer som unngår flertydighet. Det må være klart hva som kreves for at en alternativ løsning er tilstrekkelig analysert og dokumentert.

Oppsummering

FFV støtter ambisjonen om et mer fleksibelt regelverk, men økt handlingsrom må følges av tydelige krav til kompetanse, metode og dokumentasjon. Gode analyser bidrar til innovasjon, men bare hvis de er faglig solide, etterprøvbare og tydelig knyttet til forskriftens funksjonskrav.